Andrerealisering

(publisert i Oppegård avis 3. mai 2018)

Selvrealisering er ingen selvfølge, det krever tid og overskudd. Så takk til alle som gikk foran oss i toget!

Første mai minner oss om at åtte timers arbeidsdag, to dager helg og fem uker ferie er goder som ikke er blitt til av seg selv.

I helga så jeg den fabelaktige filmen Ondskapens hotell på nytt. Der hamrer Jack Nicholson ”All work and no play makes Jack a dull boy” inn på skrivemaskina. Prisen for hans angivelige overarbeid er bokstavelig talt skrekkelig. Men hvis det han skriver er sant bør det motsatte, mindre jobb og mer tid til overs, føre til greie gutter (og jenter). Meningsfulle jobber og nok tid til familie og fritid legger med andre ord gode forutsetninger for gode liv og bredt engasjement.

Jeg vil slå et slag for andrerealiseringAndrerealisering er ikke det motsatte av selvrealisering, men at vi gjennom det vi bruker tid og krefter på ikke bare realiserer oss selv, men også andre. Hva gjør du som gjør andre gladere og bedre? Det handler om å spørre seg om det du bruker tida de på også bygger andre opp.

Folk som bruker tida si på politikk får realisert sitt eget behov for både kverulering og påvirkning, samtidig som deres innsats realiserer hele demokratikonseptet.

Er du glad i fotball kan du sikkert selvrealisere deg gjennom å være fotballtrener for guttelaget, men at det bidrar til andrerealisering er det ingen som helst tvil om.

Tusenvis kommer de kommende dagene til å gå land og strand rundt for å plukke søppel. Her i kommunen er det ryddeaksjon både på Ingierstrand og ved Kolbotnvannet og Gjersjøen denne helga og neste. Søppelplukkerne gjør naturen, dyr og mennesker en kjempetjeneste, samtidig som de bruker tida si på noe de føler er meningsfullt.

Men i vinter planla jeg en skikkelig egotripp, altså selvrealisering uten tanke på andrerealisering. For i balansen mellom jobb og fritid skal det være plass til det også. Jeg hadde nemlig en sterk indre motivasjon for å bygge en stor hoppbakke i hagen.

Jeg fikk ikke sove om nettene fordi jeg tegnet imaginære hoppbakkekonstruksjoner på innsiden av øyelokkene. Barna hadde signalisert at de ikke var interessert og kona var tydelig på at jeg ikke måtte gjøre det for deres skyld, de var lei allerede i fjor. Motivasjonen var derfor utelukkende egoistisk: Jeg må få bygd hoppbakken slik at jeg får nattesøvnen tilbake.

Men så, ut av det blå, ble det jammen meg andrerealisering ut av selvrealiseringen: Over hundre mennesker dukket opp på spontant hopprenn samme dag som bakken sto ferdig, og barn, i størrelse fra en drøy halvmeter til to meter, satte utfor fra toppen og strakk seg over kulen og inn i hekken. Aktiviteten fortsatte gjennom hele vinteren. Utallige stolte smil omkranset av snø ble resultatet. Slikt blir det god nattesøvn av.

Hva er så moralen? God balanse mellom jobb og fritid gjør verden til et bedre sted. Og at den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad. Takk til alle som bidrar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..