Jeg er bare en fyr som ønsker et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Og vil man gjøre verden til et bedre sted må man starte med mannen i speilet, sier kongen av pop. Det tror jeg han har rett i.
Spørsmålet jeg vil stille er derfor: Kan jeg leve et godt forstadsliv i økologisk balanse i Norge? Det vil si med et økologisk fotavtrykk som tilsvarer at om alle levde som meg ville vi klart oss med én klode. Gjennomsnittsnordmannen ligger på omtrent tre kloder, og inkluderer både noen som holder seg innenfor sine rammer, og andre som sprenger andres.
Jeg mener ikke at vi skal redde verden ved at folk tar seg sammen. Det som trengs er lokal, nasjonal og internasjonal politikk som gjør at miljøvennlige valg og alternativ er gode nok og billige nok, og at det som er miljøskadelig blir tilstrekkelig dyrt og gradvis fases ut – slike ting som norsk oljeproduksjon. Det mest avgjørende bidraget vi gir er derfor hvilken stemmeseddel vi velger å legge i urnen.
Likevel er jeg motivert for å prøve også på et personlig nivå: For det første fordi det er det rette å gjøre, for det andre for å undersøke om bærekraftige liv også kan ha fullgod livskvalitet.
Hvordan fungerer mitt økologiske budsjett?
Budsjettet består av ett hovedmål og ti delmål. Hovedmålet er som sagt én klode. For å nå det har jeg satt delmålene nedenfor.
Underveis og ved årets utgang skal jeg se hvordan jeg ligger an målt opp mot målene i budsjettet, og til slutt gjøre en ny utregning av mitt økologisk fotavtrykk. Det blir regnskapsføringen. Jeg sorterer målene under kategoriene materielt forbruk, mat, bolig og transport.
Les mer om vurderinger jeg gjør under budsjettet.
Materielt forbruk
En gjenstand som ikke er produsert krever null naturressurser, forbruker ingen energi og krever ingen transport.
Redusert forbruk er helt avgjørende for å løse klimakrisen og bevare naturmangfoldet. Det er for eksempel utenkelig i en økologisk bærekraftig verden at alle voksne skal kunne ha hver sin bil, om den er aldri så elektrisk.
Nøkkelen til suksess er å kjøpe mye mindre og dele mye mer.
Mitt mest konkrete mål er at jeg ikke skal kjøpe noen nye ting til meg selv i 2019 (med unntak av mat og hygieneartikler). Bruktkjøp er lov. Om jeg klarer det får tiden vise, men utgangspunktet er godt, for jeg har mange ting fra før som jeg kan tære på. Og vi har bruktmarkeder som bugner.
Mål – materielt forbruk:
- 1. Jeg skal ikke kjøpe noen nye ting til meg selv i 2019.
- 2. Jeg skal gjøre egen bil tilgjengelig for bildeling.
- 3. Jeg skal prøve å kjøpe mest mulig brukt også til familiemedlemmer.
Mat
Uansett hva vi spiser utgjør det en stor del av vårt økologiske fotavtrykk. For mat skal man ha. Men det er store forskjeller, og mye å spare. I tillegg til hva vi spiser, er redusert matsvinn et viktig bidrag. Om matsvinn var et land ville det vært verdens tredje største.
Imidlertid er ikke dette med mat helt enkelt – for hva skal telle mest når vi spiser? Rødt kjøtt er klimaversting, men kyr og sau har kanskje bedre dyrevelferd enn kylling, svin og laks, og garantert større betydning for kultur og landskap.
Tommelfingerregelen er uansett at en høyest mulig andel ikke-kjøtt bedrer miljøregnskapet. I en familie på seks, hvor svin og gluten er forbuden frukt for noen, og grønnsaker er nesten like uaktuelt for andre, kommer egne miljøpreferanser litt langt ned på prioriteringslista. Likevel er vi ganske bevisste på to ting: Minst mulig matsvinn (lag passe masse mat til hvert måltid!) og bruk en liten andel kjøtt i hvert måltid.
Mål – mat:
- 4. Flere kjøttfrie måltid og kun en liten andel kjøtt (eller laks!) på tallerkenen.
- 5. Spise rester og skalker i kjøleskap og brødboks først.
- 6. Dyrke mer mat i egen hage.
Bolig
Jo tettere vi bor, jo mindre natur trenger vi å ødelegge for å få plass. Jeg bor i tomannsbolig med hage, og det er ikke bærekraftig om alle skal gjøre det. Formildende er at vi er forholdsvis mange om plassen. Min andel utgjør ca. 100 m2 hage og 23 m2 innendørs.
Det er positivt med lite boareal blant annet fordi det krever mindre energi til oppvarming og fordi det er mindre behov for byggematerialer og rehabilitering. Årlig strømforbruk ho oss i 2018 var ca. 18 000 KwH (fordelt på seks personer) og høyere enn tidligere år, på tross av nylig etterisolering og nye vinduer. Økningen kommer sannsynligvis av at vi har fått oss elbil. For redusert strømforbruk neste år er de to viktigste tiltakene mindre bilkjøring og smartere oppvarming.
Mål – bolig:
- 7. Redusere strømforbruket med 10 % sammenlignet med 2018.
- 8. Reparere og vedlikeholde hus og inventar for lengst mulig holdbarhet.
Transport
For gjennomsnittsnordmannen er det ingen aktivitet som utgjør en større andel av klimagassutslippet enn transport. Hovedkilden er flytrafikk, dernest bilkjøring. Jeg har funnet motivasjon i det med fly og har derfor kun to reiser med fly på samvittigheten siste 13 år – begge med god grunn, vil de medreisende påstå og jeg gi dem rett i. Likevel er målet for 2019 null flyreiser.
Elbil og kollektivtrafikk er heller ikke uten miljøbelastning. Uovertruffent best er derfor gange og sykkel, og jeg velger stadig oftere el-sykkelen.
Mål – transport:
- 9. Ingen flyturer i 2019.
- 10. Alltid sykle eller gå til jobb, og til møter og lignende i nærheten.
Så får vi se da, når idealene skal ut og møte hverdagen.
grønne enger 